PÅ TOKT TIL ISRAEL,

OG LØVHYTTEFEST I JERUSALEM 2012

Vi tenkte en dag å besøke Israel. Denne høstferien var planen å besøke kristne venner i Madrid, men i Spania herjer uro, og brått stoppet Herren planene. Igjen la han det på hjertet vårt: ”Reis til Israel”, ”der skal jeg møte dere.” Vi fikk vers fra Matteus og Johannes, at Herren ville møte oss i Jerusalem.

Joh. 11, 20: ”Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte Ham. ”
Matt.8, 34: ”Hele byen dro ut for å møte Jesus, og de traff Ham”.

Den 29. september reiste vi fra Landvetter (Göteborg), via München, og landet på Ben Gurion flyplass ved Tel Aviv ved midnatt. Varmen og fuktigheten slo i mot oss. Vi frydet oss over heten (+32) og over å ha kommet til det Hellige Land.
Vårt ønske var å møte folket som lever i dagens Israel. Vi valgte derfor å bo i Tel Aviv hele uka. På et lite, noe rimelig hotell, i et mindre vakkert område av byen bodde vi. Der takket vi Herren Allhærs Gud for hans omsorg og godhet mot oss. Elisabeth hadde nettopp pådratt seg ribbeinsbrudd, hadde vedvarende ryggsmerter og måtte derfor hvile ofte. Dette var utfordrende! Herren begrenset alle våre planer til det mest nødvendige.
Hotellet lå bare 200-300 meter fra stranda. Det var legedom for kropp og sjel å bade i det varme Middelhavet.

Diamanter fra himmelen.
En dag vi satt på stranda, ble himmelen mørk, det begynte å tordne kraftig. Lynet lyste opp himmelen der det skar vertikalt ned i havet. Vi opplevde at Herren var nær. Da fikk Elisabeth et syn. Foran seg så hun hvite skinnende diamanter i tusentall falle fredfullt ned fra himmelen som lette snøfnugg, mens drønnet og lynet vedvarte. Herren var nær!

Storbyen Tel Aviv.
Vi opplevde den pulserende storbyen og storbylivet. Vi kjørte bybuss, gikk gatelangs, besøkte parker, stormagasin, sentralbusstasjonen, handlet inn mat i nærbutikken til kjøleskapet på rommet osv. Her var den ortodokse jøde et sjeldent syn. Over alt var det sikkerhetskontroller. Hver gang på sentral busstasjonen og på større steder, ble vi sjekket.
Vi møtte nøden og utfordringene Israel står overfor.

Som i storbyer flest, satt tiggerne på sine plasser. Parkene nær stasjonen var fylt med hundretalls illegale innvandrere fra Sudan som hadde flyktet fra krigen. Israel vil ikke ha dem, men myndighetene kan ikke returnere dem. Disse sudanerne, en voksende masse, er et hett tema i Israel i dag.
Israel er i dag et moderne, pulserende flerkulturelt og sammensatt samfunn. Jøder tas imot fra alle verdenshjørner. Det er folket med det store hjertet. Vi undret oss, hvordan klarer Israel å håndtere den voksende innvandringen og integrere dem i skole, jobb og samfunnsliv? Drosjesjåføren på flyplassen fortalte at landet hadde passert 8,6 mill innbyggere, snart 9 mill. Ikke alle immigranter lykkes. I portoppgangen på bygården inntil hotellet Comfort, hadde 3 alkoholiserte russisktalende jøder, en kvinne og to menn slått seg ned. Når de var edrue, kranglet de, men ofte så vi dem sovende i rus. Israelittene var stort sett vennlige, serviceminded og glade for turistene som besøker landet, men vi møtte forbausende mange gretne sjåfører, særlig sjåførene på sherut-taxiene /minibussene.

Opp til Jødenes by, Jerusalem.
Den kjente Salmen oversatt av Eyvind Skeie kom til meg igjen og igjen:

”Se vi går opp til Jerusalem. Hvem deler vår Herres smerte?
Hvem våker med Jesus i verdens natt
og bærer hans sorg i sitt hjerte?”

Første dag gikk med til rekognosering. Byen har i dag 800.000 innbyggere. Vi kjøpte kart over byen og gikk langs trikkeskinnene inn mot den gamle bydelen. I denne del av Jerusalem sto tiden nærmest stille. Vi var midt i et mylder av folk, nasjonaliteter, språk og religioner. Jerusalem er viktig for Herrens frelsesplan. Djevelen vet det, og derfor er han aktiv og skaper forvirring. Vi kjente fysisk på forvirrelsens ånd. Mens vi streifet omkring, ba og velsignet vi byen og menneskene. Vi møtte både de fattige, tiggerne og de mer velstående.
Ved bymuren, utenfor Java- porten stanset vi. En tigger løp fram, spurte om vi var kristne, bøyde seg ærbødig ned på kne foran oss, og ba om forbønn for ryggsmerter. Vi gikk virkelig i Mesterens fotspor! Kom det ikke tiggere og syke til Jesus da han vandret omkring i denne byen? Jo, også Jesus stoppet og rørte ved dem.
Innenfor murene og med Kedrondalen foran oss, der blinde Bartemeus fikk synet igjen, tok vi pause for å studere kartet. En ortodoksisk jøde tok tak i oss og guidet oss inn i den jødiske delen av Jerusalem.

Den kristne feiringen av Løvhyttefesten med konferansedager og Jerusalemmarsj.
Siden 1980 har Den Internasjonale Kristne Ambassaden i Jerusalem, ICEJ, hvert år arrangert den kristne feiringen av Løvhyttefesten. Arrangementet sammenfaller med den jødiske feiringen. Jerusalem Congress Center var leid for anledningen og kristne fra hele verden var samlet til 4 dager, med seminar på formiddagen og lovprisningsmøte på kvelden.

Høydepunktet var allikevel torsdag med Jerusalemmarsjen. Sikkerhetsstyrkene og politiet som talte flere tusen, var tidlig på plass og hadde stengt av masse gater. Ærestribuner var rigget til prominente gjester fra inn og utland. På en av tribunene sto 6 tidligere russiske offiserer i Den Røde Hær med medaljer blinkende i sollyset på uniformsbrystet. I Sacher Park, ved Knesset, stilte delegater fra mer enn 90 nasjoner opp under sin fane og med sine nasjonalflagg. Det var et skue uten sidestykke.
Hele byen var på fote, hundretusener sto langs ruta, som om vi var på Karl Johan 17. mai.

Den jødiske feiringen av Løvhyttefesten, på hebraisk ”Sukkot”.
Løvhyttefest betyr skolefri for barna, fest og arrangementer hele uka. Vi så den typiske ortodokse jøde med sin barnrike familie, festpyntet, hastende av sted til sine samlinger med familie og venner. Som i gammel tid, bygger de fortsatt sine tradisjonelle løvhytter med halmtak, hvor de spiser sammen, enten ute på fortauet, utenfor butikker, restauranter, eller på f. eks familiens veranda.
Fredag, innledningen til Sabbaten, begynte selve storfeiringen. I sherut-taxi på motorveien opp til Jerusalem ble vi stoppet, kontrollert, og vinket inn på en annen motorvei. Veien gikk gjennom strengt Israelsk bevoktet område. Det virket som vi kjørte på/ gjennom Vestbredden.
Denne fredag - ettermiddag kom folk langveis fra, i overfylte biler der de hastet opp til byen for å feire Sukkot. Politiet fryktet terrorangrep, og alt som var av militære og politi, virket å være utkommendert.

Å oppleve de mengder av tungt bevæpnet politi gav en underlig, beklemmende følelse av trygghet og skremsel. Vi var alle under oppsyn den dagen.
Vår plan var å gå på Jerusalems murer og be over byen. Under oppsyn, løftet vi varsomt det blå banneret (kongeflagget, majestet, autoritet) og ba:

”Kom Herre Jesus Kristus, Kongenes konge, frels og velsing ditt folk Israel, åpenbar deg for dem og for oss alle. Amen. ”